Skriv inn søkeordene dine

Av Signe Wenneberg

 

Hvis flere skal få lyst til å bo mer bærekraftig, må de se eksempler på hvor fint det er.

For tre år siden begynte jeg å bygge et hus. Jeg er fremdeles overrasket over at jeg klarte det.

Som formidler ser jeg det viktige i at vi som hele tiden skriver og snakker om klima, miljø og bærekraft, også setter det ut i praksis. Altså, at for eksempel jeg, en helt vanlig alenemor uten byggetekniske ferdigheter eller penger i banken, kan bygge hus og visualisere det underveis for å inspirere andre.

På gode dager prøver jeg å vise at det kan være helt instagrammabelt (som vi kaller det) å bo bærekraftig og omgi seg med nøysomhet, omtanke, gjenbruk, tre og sirkulær økonomi (et fint ord for “gammelt skrot” som får en tur til i forbrukssyklusen). Altså, at et bærekraftig liv ikke er et grått og kjedelig liv med mangler.

Når det er sagt, må jeg innrømme at det faktisk er ganske krevende å bygge bærekraftig. Der er ingen grunn til å late som om det er enkelt. Til tider trodde jeg ikke engang selv at jeg ville komme i mål. Jeg husker særlig en kokvarm lørdag ettermiddag sommeren 2014. Jeg var desperat, blakk og alene på byggeplassen (bortsett fra kameraet, som fulgte med på alle feil jeg gjorde).

Jeg følte meg sikker på at det halvferdige huset mitt ville komme til å stå som et monument over min egen dumdristighet i mange år fremover. Og at TV-sendingene vi hadde om prosjektet ville vise noen idioter som tror de kan klare å bygge et hus, men som må gi opp før de er kommet halvveis. Og boken jeg skrev om å bygge hus ville selvsagt heller ikke bli noen fagbok med tittelen Bygg bærekraftig, men i stedet en mursteinsroman kaldt En overmodig kvinne.

Men på mirakuløst vis sto faktisk huset ferdig i oktober 2014. Siden da har vi hatt besøk av arkitekter, designere, klimaaktivister m.fl. fra både inn- og utland, og det har vært godt å oppleve betydningen av at det faktisk står som en “utstillingsmonter” eller en “prototype” på bærekraftig husbygging.

Huset endte med å bli verdens første FSC-sertifiserte bærekraftige trehus på påler med ekstremt lite spill og en svært høy andel tre. Huset finnes, altså. Det er ikke bare snakk. Her er en håndgripelig bygning som viser at det er mulig å bygge bærekraftig, og der det er tenkt på alt fra tredybler (fra Jyderup) til papirdampsperre (fibre fra en russisk statsskog).

Jeg hadde den ideen at jeg ville bygge til mange generasjoner fremover i tid. Huset skulle kunne stå i minst 150 år. Det skulle være et trygt hus i tilfelle ekstremvær. Det skulle være lite. Og det skulle være en god base for arbeid, fellesskap og måltider. I starten ville jeg ikke ha oppvaskmaskin eller vaskemaskin, men sønnene mine overtalte meg, og vi fant noen energivennlige maskiner og får strømmen levert fra et strømselskap som tilbyr grønn energi. Hele huset og hele byggeprosessen er planlagt i en bærekraftig sammenheng.

Huset er eksempelvis bygd av 98,7 prosent tre – selv isolasjonen og taket er av tre – fordi tre er svært bærekraftig. Det består av 14 ulike tresorter, og alt er FSC-sertifisert. Det vil si at alt kan spores tilbake til hvilken skog treet er felt i, og hvem som har felt det. Alle dører og vinduer – pluss alt av interiøret – er gjenbruk. Alt i huset er hentet fra storavfall eller auksjoner for at det skulle være null klimabelastning.

Jeg bor her i huset, og jeg tenker at når jeg har klart å bygge et bærekraftig hus, så klarer alle det.

 

Signe Wenneberg regnes for å være en av Danmarks fremste eksperter på bærekraft. Signe skaper oppmerksomhet rundt bærekraft gjennom virket som forfatter, journalist, foredragsholder, redaktør, tv-vert, blogger, styremedlem og selvstendig rådgiver for virksomheter.

Fotograf: Ditte Isager

share
Neste innlegg